I sagaen om Gunnlaug ormstunge treffer vi på Gunnlaug en ung kjekk og en veldig stolt mann. Han største ønske er å gifte seg med dama i hans drømmer, Helga. Gunnlaug måtte gå gjennom masse for å få tillatelse til å gifte seg med helga. Gunnlaug måtte til slutt godta at han måtte komme tilbake fra sine lange reiser innen tre år.

Handlingen i Sogaen om Gunnlaug blir mer interessant når han reiser til Svitjod hvor svenskekongen Olav bor. Her møter han Ravn Ånundsson, en gammel venn fra Island. Ravn blir også beskrevet som en stor mann og sterk mann. Ravn og Gunnlaug blir uvenner om hvem av de som kveder best for kongen. ( å kvede er det samme som å rime/rappe).

Ravn dro til tilbake til Island. Han raskt ut Gunnlaugs svakeste punkt, nemlig Helga. Ravn gjorde det klart at fristen var gått ut, og han ville gjerne gifte seg med Helga. Gunnlaug ble forsinket, og hørte at Ravn hadde giftet seg med Helga. Han utfordret rask Ravn til Holmgang, som var en slags duell der livet var satt på spill.

I filmen 8 mile følger vi en viktig del av livet til Eminem. Eminem utrykte sine meningen og frustrasjoner på byens hip hop scene. Rappingen hjalp Eminem til søker etter identitet. I filmen var Eminem ung og ambisiøs rapper han drømte om å bli lagt merke til og få en platekontrakt. Han ble også interessert i en jente under filmen. Hun hjelper han til å opptre og vinne konkurransen.

Det var vanskelig for Eminem å opptre på scenen fordi han var hvit, noe som var uvanlig på den tiden. De svarte priket ofte på det, men Eminem klarte å bevise dem at han hadde et uvanlig stort talent, og den eneste gode hvite rapperen.

Gunnlaug og Eminem talen var å rime dikter på en måte. Eminem utrykte seg i sterkere grad med ordene. De kjempet også for kjærligheten de hadde, og fikk konsekvenser. Eminem fikk nok med positiv effekt av å kjempe for kjærligeten.

Hjalmar

Hedvig min kjære Hedvig. Jeg hadde store forhåpninger om din framtid, men desverre levde du ikke så lenge. Hvorfor måtte det skje akkurat deg.Unnskyld for alt det vi måtte gjennomgå, altså det triste som hendte. Et så ungt menneske skal ikke ha en så trist barndom, men desverre kunne jeg ikke gjort noe bedre.

mhv Hjalmar.

Beskrivelse av Halim

Halim er en 15 år gammel innvandrer gutt. Han hadde Marokkansk foreldre. Han skriver stort sett som han snakker. Altså på rinkebysvensk. I Dagboka hans rakker ha ofte ned på de arrogante. Han var vel ganske skråsikker og veldig arrogant selv, og kanskje derfor han rakket ned på andre. Utenom rinkebysvensken så snakket han ikke veldig dårlig svensk. Han var opptatt av å holde fast på den arabiske kulturen. Han var imot integrerings politikken til politikerne. Faren hans snakket rent svensk. Han så på svenske tv-programmer og hørte på svensk musikk. Det likte ikke Halim, så han kjøpte en parabol så faren hans kunne se på arabiske kanaler. Han ble forelsket i ei jente som het Marit. Han ble også ganske sur da de kutta ut morsmåls opplæringen på skolen, og han mente at hjemlandet sitt var finere enn Sverige, selv om han aldri hadde vært der før.

Min språkprofil

Jeg husker ikke så mye av det som har hendt da jeg var liten. Jeg tror jeg ikke kunne godt norsk, men etter jeg begynte på barnehagen ble nok bedre. Jeg tror jeg blandet Norsk og Tamilsk.

Foreldrene mine ble oppdratt I Sri Lanka. Hjemme snakker jeg bare tamilsk med pappa, men med mamma snakker jeg en fin blanding mellom tamilsk og norsk. Med søstrene mine snakker jeg norsk, og ja det føles ganske rart å snake tamilsk med dem. Med eldre tamilere snakker jeg tamilsk. Det føles helt naturlig å snakke tamilsk med eldre tamilere, og snake norsk med tamilere på min alder.

Det har aldri vært et problem å snakke norsk. Jeg er født I Norge, vokst opp her og gått på skole, barnehage osv. Jeg føler ikke at det tamilske språket går utover norsken min. Jeg så på norske tegneserier, leste bøker, så på norske filmer og

Jeg lærte å skrive på barneskolen. Jeg lærte også å skrive norsk før tamilsk. Jeg begynte på tamilskole I første klasse. Hver lørdag klokka 9-11 lærte jeg å lese og skrive tamilsk. Jeg lærte etter hvert å lese og skrive, men det har aldri vært like bra som norskkunnskapene mine.
Det er stor forskjell mellom det tamilske skriftspråket og det norske. Vi bruker forskjellige tegn, og det er mer komplisert I forhold til norsk. Det var veldig kjedelig å lære tamilsk, men det ble heldigvis bedre etter hvert da jeg startet å mestre språket.